INNHOLD
1. Kort
om prosjektets formål og innhold
9 Tegninger,
tekniske spesifikasjoner
1.
Kort om prosjektets formål og
innhold
Hvorledes kan et
slikt helårs flerbruksanlegg berike vårt lokalsamfunn ?
Trolig
bidrar de 3 følgende avsnitt til øket forståelse. Vi oppnår :
1 Vi får endelig et stabilt
vintersportsted i Horten, anlagt for all isidrett / -mosjon tilpasset alle
aldere og ferdighetstrinn. Gir, - takket være kunstis, - ca 5 måneders kontinuerlig drift.
– Et nærmest epokegjørende etablissement
i vårt distrikt med dets ustabile kystvintere. Og disse blir i følge klimaforskerne
sprangvis enda mildere / våtere i framtiden. Anlegget dimensjoneres for
følgende , - og til dels samtidige aktivitetsformer:
-Lengdeløp, kunstløp, hockey, bandy, curling.
-Handicapsport,
uorganisert islek / - mosjon.
Dette
gir i sum idrettsmessige, trivselsmessige, helsemessige og sosiale gevinster.
2 Ny høyverdig
kunstgressbane (i tillegg til den gamle). Utgjør øvre, faste lag av fryseanleggets rør –
og dekkmasse. Isen ovenpå nedsmeltes raskt, prosesstyrt medio mars. Gir så
ballspill i 7 måneder – mest fotball. Med sterkt forbedret brukskapasitet – ingen ”hviletid” ,
vanning m.v. Klubbene våre, ja, hele fotball-Norge
ønsker mer kunstgress.
3 Kostnadsdekkende, miljøriktig
energileveranse. Fryseprosessens
betydelige energioverskudd leveres som vannbåren varme til omliggende skoler ,
Hortenshallen med garderober og den ”gamle” kunstgressbanen som da kan bli
vintermyk. Siste byggetrinn
gir jevnlig helårs leveringer av supplerende energiopptak fra den nærliggende
sjø. Verdipotensialet økes da til ca
kr. 2,5mill /år. Ytterligere vekst
teknisk mulig !
OBS ! – en totalløsning i samsvar med
miljøhensyn og miljøforpliktelser.
3.
Prosjektpresentasjon
En helhetsinformasjon om foreliggende
forprosjekt.
1.
Nåværende
medlemmers navn og faglig bakgrunn
Arne Grøttås, utvalgsleder – Prosjektingeniør, metallindustri.
Geir Johnsen - Ingeniør – produktutvikling, først
ute lokalt med ”kunstis/energi-ideen”.
Egill Elvestad - Sivilingeniør. Utvalgets
kjøletekniske rådgiver.
Håkon Skatvedt – Ingeniør, energirådgiver
Jan Mathisen – Fylkesskattesjef
Olav Langeland – Sivilingeniør
2.
Forprosjekteringsfasen - en
kortversjon: Etter utvalgets etablering i 1998 på initiativ av skøyteklubben,
fulgte to års jevnlig jobbing.
Resultatet
ble et forprosjekt – et 70-siders hefte med analyser, beregninger,
illustrasjoner. Bak stod landskjent fagekspertise, pluss studiegruppe fra
høyskolen, ulike øvrige spesialister/leverandører fra inn og utland og mye
medlemsinnsats. Dertil økonomisk støtte, bla. var en bevilgning fra kommunen på
kr. 30.000,- svært oppmuntrende.
3.
Løsningsmodell/konklusjoner: Med vårt
lunefulle, våte kystklima var utgangspunktet visjonen om et stabilt,
is-basert vintersportssted. Til slutt fremstod følgende kombinasjonsløsning
– ferdig utbygget slik:
·
En kunstisflate av normalformat – delseksjonert –
egnet for all is-idrett/trim i 4-5 måneders bruk.
·
Kunstgress (nyutviklet type) på samme flate for
minst 7 måneders ballspill.
·
Kostnadsdekkende energileveranser til anlegg/bygg
omkring pga fryseprosessens store varmeoverskudd + sjøvann/varmepumpe for
helårsleveranse.
Lokaliseringsspørsmålet: Seks tenkbare
stedsalternativer ble analysert ut fra flere kriterier. Poengmessig resulterte
dette i to ”finalister” Lystlunden IP og Borre IP med litt overvekt til
førstnevnte. Men utviklingen etter år 2000 (vedrørende antall energimottakere,
fjernvarme, kunstgress, arealbehov) favoriserte Lystlunden slik at
utvalget nå går for den beliggenheten grunnet innlysende fordeler.
Nærhet
til etablert idrettsanlegg. Driftsamvirke: Betjening,
sikkerhet, parkering, mm.
Nærhet
til mottakere for vannbåren energi -
økonomisk påkrevd.
Nærhet
til minst 2 skoler for sportslige elevaktiviteter
- utendørs
Nærhet
til sjø for opptak av energi –
ekstra og helårs (via varmepumpe)
Andre vitale hensyn som best og overlegent ivaretas
i Lystlunden:
·
Plass til fullskalabane – nødvendig for samtidige aktivitetsformer – minst to.
·
Sentralt sted. Likevel nabovennlig - avstand til
høyttalere, flomlys, trafikk.
·
Geografisk svært gunstig
som sentral for et senere utvidet fjernvarmenett
4.
Økonomi/samfunnsøkonomi: Her kommer
3 økonomiske nøkkeltall – prisnivå år 2000 – fullt utbygget og inkl. mva. : Investeringsbehov
fratrukket daværende støtteordninger, uten mulig næringslivsdeltagelse: kr 24,8
mill. Årlige driftskostnader: ca kr. 1,5 mill. (kapitalkostnader
uberegnet). Driftsinntekter, hovedsakelig energileveringer, verdi kr.
2,5 mill. i vintermånedene alene – dertil noe resten av året. Fullt utbygget
-god rentabilitet!
Ut over dette kommer alle idrettslige, sosiale og
helsemessige bruksverdier som bonus til lokalsamfunnet vårt.
Det er mulig at eierskap og drift til dels kan
tillegges en profesjonell aktør. Fra tilsvarende anlegg andre steder i landet,
ser man at teknisk utstyr og nærvarmenett er overlatt et energiselskap.
5.
Prosjektlansering
og utviklingen: Presentasjon i bredt infomøte i Rådhuset i oktober
2000. Forprosjektheftet overlevert Kulturstyret. Deretter 1 ½ år med
oppfølging/venting - fra vår side - på formell politisk eller administrativ
respons. Helt til det våren 2002 dukket opp fra administrasjonen et uventet,
skissepreget motforslag om en mindre bane tilknyttet Holtandalen
ungdomskole/hall (blant utvalgets før nedvurderte stedsalternativer). Et ellers
fint lokalt tiltak. Men stedsbetinget dømt til å forbli en ”isløkke”. Intet
alternativ til foreliggende forprosjekt verken bruksmessig eller vedrørende
inntektsgivende energileveranser. Dette kunngjorde utvalget vårt - bredt og
raskt.
6. Politisk behandling: Situasjonen
utløste likevel følgende:
a.
Kommunestyremøte
22. april 2002 – vedtak: ”Administrasjonen bes utrede teknisk og
økonomisk Lystlunden mot Holtan….”
b.
Kommunestyremøte
16. september 2002 – vedtak: Holtan-løsningen
får flertall som ”lokalisering for fremtidig kunstisanlegg i kommunen”.
Dette uten at den før pålagte utredning forelå!
Bemerk: Vedtatte Holtan-løsning stod mot et
utsettelsesforslag som altså ble nedstemt. Forslagets hovedbegrunnelse
var å gi ”tid til å utrede Holtan teknisk/økonomisk til et nivå sammenlignbart
med foreliggende forprosjekt for Lystlunden” …. som kommunestyret hadde
pålagt 5 måneder før, men altså forgjeves.
7. Nye forhold og momenter: Igangværende prosjektering av fjernvarmenett for Horten sentrum
aktualiserer KIGE-løsningen med dens ”nærvarmenett” som naturlig kan
integreres. Vedtatt nytt VGS-kompleks i
Skippergate kan i et KIGE-anlegg like inntil seg få en helårs arena for
utendørs, fysisk elevaktivitet. Skøytemiljøet i Holmestrand, Bandyforbundet
m.fl. har meldt seriøs interesse for en slik fullskala isbane i Horten – en
mangel i Vestfold (nærmeste i Skien og Drammen). Et KIGE-anlegg vil m.a.o.
bidra til vinter-vitalisering av vårt bysenter.
8. Videre virksomhet: Det
sistnevnte forhold, pluss øvrige nye momenter – ref. avsn. 2, 4 og 5 –
motiverer det nå forsterkede KIGE-utvalg til tro-fast å videreføre sin misjon.
Første ønskemål/delmål det
samme som ofte kunngjort tidligere:
”Et politisk prinsippvedtak
om ønskeligheten av den forprosjekterte anleggsløsning – med realisering når
finansieringsmessig mulig”. (Heri også underforstått off. støtteordninger,
pluss mulig næringsengasjement).
Hovedpoenget
her: I tide å ”frede” dette ideelle areal slik at handlingsfrihet sikres for å
virkeliggjøre dette samfunnsgagnlige kombinasjonsanlegg innenfor søndre del av
Lystlunden idrettspark. På den flaten, hvor det tidligere – i ca. 90 år- er
sesongvekslet mellom fotball og skøyter, men som nå ligger der vinterforlatt.
4. Bakgrunn / intensjoner.
Snøfattige
og milde vintre har kraftig redusert muligheten
for sport og mosjonsaktiviter i vinterhalvåret både for voksne og ikke minst
barn. Det er en trist utvikling for alle som har glede av å gå på ski og
skøyter. Mangelen på snø og is gjør at mange barn ikke opparbeider seg
ferdigheter på ski og skøyter som tidligere. Skøyting er i likhet med skigåing
en av våre nasjonal-sporter. For de kystnære strøk er dette aktiviteter som nå
er i ferd med å gå i ”glemmeboken”. Når
foreldrene sjeldent eller aldri får tatt sine barn med på skøytebanen, vil
dette etter hvert gå ut som et aktuelt alternativ og man vil heller ikke ha
ferdigheter på området.
Vinteren kan noen ganger
sammenlignes med en lang høst med begrensede muligheter for
uteaktiviteter. Dette er uheldig for den
allmenne helse, fysikk og kondisjon. Fra
alle hold hevdes det med rette at vi har blitt et stillesittende folk og at vi
er altfor lite utendørs. Hva dette på sikt vil koste samfunnet i økte
helseutgifter, tapt arbeidsinnsats og tapt livskvalitet på grunn av dårlig
allmenntilstand kan man bare spekulere i. Konsekvensene er trolig langt større
enn det de fleste er klar over.
Det er langt fra alle som trives
i gymsaler, trimsentere og lignende med innendørsaktivitetene. Kapasiteten er også nær fullt utnyttet
allerede.
Kommunens befolkning trenger derfor en bedre mulighet
til uteaktivitet i vinterhalvåret - det finnes pr. i dag ca. 50 kunstisanlegg
andre steder i landet.
Snø er vanskelig å framskaffe,
men kunstis er fullt mulig !
Erfaring fra yrende aktivitet på
kunstisbanene i Tønsberg og de gangene det er is på isløkkene i kommunen, -har inspirert oss til å få igangsatt et
kunstisbane-prosjekt også her i distriktet.
Det er uten tvil et stort savn og behov
!
Våre milde og snøfattige vintre er dessverre ikke et forbigående
fenomén. Klimaforskere hevder at denne
utviklingen vil fortsette, men gå sprangvis. Noen ”tradisjonelle” vintre kan
komme, men den langsiktige tendensen til at
vintrene blir mildere, er helt klar.
Klubbaktiviteter innenfor isidrett i Horten er nå av naturlige grunner helt nede.
- Hortens Skøiteklub har en ærverdig historie på ca 100år, men har nå
svært lav aktivitet.
- Hockeyklubbens aktiviteter sluttet for mange år siden.
- Bandyklubben ble nedlagt for mange år siden.
Motsetningen til dette ser man i
byer som har kunstisanlegg ! Der
blomster klubbaktiviteten innenfor mange isidretter, aktiviteten er
stor. Det dreier seg om fullskalabaner
som tillater flere samtidige aktivitetsformer. Eksempler på dette er lett
tilgjengelig på internett. (Hjemmesider for klubbene, avisartikler osv. )
Det er all mulig grunn til å tro
at klubbaktivitetene i Horten kan blomstre igjen og by på et større mangfold,
hvis tilbudet om gode og stabile isforhold kommer tilbake !
Vi tror det er svært mange som
ville bokstavelig talt komme på banen dersom en kunstisbane etableres !
Helårs
flerbruksanlegg for mosjon, idrett, lek
og moro !
VINTER
5 måneder kunstisbane og stor
isflate gir stor fleksibilitet i bruken:
- Lengdeløp
- Ishockey
- Bandy
- Kunstløp, isdans
- Handicapidrett på is ( ispigging mv.)
- Curling
- Lek
- Mosjon
Mange av aktivitetene kan på
grunn av full-skalabanen foregå samtidig. Her er brukerne barn, ungdom, voksne, eldre, og familier!
Trimmere, mosjonister og konkurranseaktiviteter.
FOR ALLE
Skøytebanen
skal alltid være åpen for publikum, fra formiddag til langt på kveld.
Ved spesielle
aktiviteter og arrangementer, kan tilgjengelig isareal bli noe mindre, men det
skal alltid være mulig for publikum å gå på skøyter.
De vanlige
brukere som er mest opptatt av mosjon og lek, vil trolig være i flertall. For å
gjøre bruken mer tilgjengelig, tar man sikte på å organisere utleie av skøyter,
køller, pucker og lignende, samt at man vil etablere et tilbud på sliping av
skøyter. Det kan også være aktuelt å etablere markeder for salg / bytte av
skøyter og salg av diverse annet utstyr, noe som har vært en suksess på
lignende anlegg andre steder.
Men for
Norges ”Annen nasjonalidrett” – skøyter- er det ikke lenger en eneste fast
bane !
I vår kommune er det nå om lag 25 fortballbaner fordelt på 5-6
steder. Der finnes også flere
idrettshaller / gymsaler og ditto
anlegg, lysløyper / bakker.
FOR SKOLENE OG BARNEHAGENE
Skøytebanen
vil ligge meget sentralt og i gang/sykkel avstand i forhold til de fleste
skolene i Horten. To av dissei kun 2-300m avstand.
På
formiddagen vil dette utvilsomt bli et populært tilbud for barnehager,
barneskoler, ungdomskoler og videregående skoler.
Skøytebanen
vil bli et positivt aktivum for gymnastikk-timene. Dette kan bidra til at utendørs aktivitetene
vinterstid blir mer attraktive og at gymnastikksalene avlastes
kapasitetsmessig. Tilbudet på gym-aktiviteter i Horten blir vesentlig forbedret
og skøyteaktivitetene er meget godt egnet til lagspill for skoleklasser, for
eksempel ishockey og bandy.
Videregående
skoler (VGS) kan bruke sine egne garderobeanlegg i Lystlundens utkant,
barneskolene kan tenkes å benytte garderobene i Hortenshallen dersom dette er
ønskelig.
Nytt
VGS-kompleks er vedtatt i Skippergt. (inntil Lystlunden). KIGE vil gi helårs,
utendørs arena for fysisk aktivitet for elever.
SOSIALT MØTESTED
Skøytebanen
vil vinterstid utvilsomt bli et møtested for barn, ungdom og familier, hvor man kan treffe vennegjengen, gamle
kjente eller nabo´n og slå av en prat eller spille, mosjonere eller kanskje
konkurrere på en eller annen måte.
Kunstisbanen
kan også være et alternativ for familier på handletur i sentrum, - barn og unge
kan leke på skøyteisen mens foreldrene gjør de nødvendige innkjøp.
Det tenkes
satt opp benker og tilrettelagte spise / grillplasser ute.
Etter hvert
kan man tenke seg å sette opp noen enkle varmestuer i form av en ”lavvo” eller
lignende.
På sikt er
det naturlig å tenke seg et garderobetilbud som utvidelse av det
forprosjekterte maskinhus.
VINTERFOTBALL
OPPVARMING AV EKSISTERENDE KUNSTGRESSBANE OG EVT. HOVEDSTADION
Undervarme vinterstid til
eksisterende kunstgressbane gir en telefri, myk flate også vinterstid. Frosne
og beinharde kunstgressbaner fører til mange skader, noe som rapporteres fra
hele landet. I praksis blir kunstgressbanen lite egnet til kamper.
Med en vintermyk kunstgressbane
vil man i stor grad unngå skader. Banen blir derfor langt mer egnet til trening
og kamper.
Etablering av undervarme kan skje
i forbindelse med nødvendig fornyelse av kunstgress-matten. (Dette er ikke
innkalkulert i forprosjektet.)
Betydningen av undervarme støttes selvsagt av våre lokale fotballklubber og fotballforbundet.
VÅR – SOMMER – HØST
7 måneder kunstgressbane på
skøytebanens areal gir økt kapasitet for fotball og lignende sport.
Lystlunden er et veletablert
område for fotball, med stor aktivitet. Med en ny kunstgressbane i full
størrelse, vil tilgangen til høykvalitets trenings- og kamparealer for alle
klubbenes lag og aldersgrupper bli betydelig forbedret.
Kunstgressbanen vil også egne seg
for rugby og andre former for ballspill.
6 Energileveranser
MANGEDOBBEL ENERGIGEVINST !
Fryseprosessen
avgir store energimengder som kan utnyttes til oppvarming.
Dette skjer
med hjelp av kjølemaskineri / varmepumpe som gir det mangedobbelte i varme av hva den bruker i elektrisitet i drift. Eksempelvis brukes 1mill. kWh elektrisitet,
mens det avgis inntil 5mill. kWh varme.
Salg av varme
til oppvarming av bygninger og anlegg er forutsatt som en betydelig inntektskilde.
Varme fra
fryseprosessen suppleres med ”sjøvanns-energi” for å gi tilstrekkelig
energimengde når kuldeanlegget ikke er i drift. (Sommerhalvåret og kalde
perioder på vinteren.) Ved bruk av
sjøvann, hentes vannet på dypet i Oslofjorden hvor temperaturen er nogenlunde
stabil året rundt. Varmepumpa trekker ut et par grader varme fra vannet og
returnerer det tilbake til fjorden, litt kaldere. Varmepumpa leverer slik
betydelige mengder miljøvennlig varme til bygninger og anlegg til en rimelig
pris.
Varmepumpa
vil ha betydelig ledig kapasitet for å levere billig energi i sommer halvåret,
- noe som kunne utnyttes til andre formål, - for eksempel et svømme /
badeanlegg i nærheten.
Prinsippskisse:
I et fullt
utbygget anlegg vil kjøling og varme produseres i en ”energisentral” . Fra sentralen vil det hentes varme fra
kunstisbanen og/eller fra fjorden. Varmen vil så distribueres til bygninger og
anlegg via et isolert rørnett i bakken, dvs. nærvarme/fjernvarme ved
tilstrekkelig temperatur.
Distribusjonsanlegget
kan være avgrenset til de nærliggende bygg og anlegg (nærvarme) som i
forprosjektet, På et senere utviklingstrinn
kan det ha en større utstrekning mot nedre bydel og KJV (fjernvarme).
Alternativene er vist nedenfor:
Distribusjon
via nærvarmenett i til videregående skoler og Lystlunden-anlegg (som i
forprosjektet)
Det etableres
en liten energisentral (maskinhuset) i
nærheten av kunstisbanen.
Via et
nærvarmeanlegg, dvs. isolerte rør nedgravet i bakken, vil
miljøvennlig varme leveres til videregående skolebygg og Hortenshallen
året rundt.
Dette vil
rasjonalisere driften og vedlikehold av fyrhusene i disse byggene. Ved at man
får varme fra en felles energisentral blir fyrhusene i hvert enkelt bygg kuttet
ut og gjort overflødige. Dette vil spare fylkeskommunen for årlige drifts- og
vedlikeholdskostnader.
Distribusjon
via et framtidig større fjernvarmenett
for Horten Nedre sentrum og KJV (utvidet
løsning)
En fullt
utbygget energisentral kan dimensjoneres for å levere miljø-vennlig varme til
et større fjern-varmenett i Horten, som vist på kartet. Sentralen kan da plasseres på en egnet tomt i
nærheten av Lystlunden.
Sentralen kan
også uproblematisk levere kjøling til kontor- og forret-ningsbygg dersom det
etableres et eget kjølenett til aktuelle bygg.
I Klima- og
energiplanen for Horten er fjernvarmenettet nevnt som et viktig tiltak for å
oppnå målsetting-ene for redusere utslipp. Kartlegging utført i år 2000 tilsier
energilever-anser på ca 18.700.000kWh /år, som da erstatter bruk av fyringsolje
og strøm.
MILJØVENNLIG ENERGI
Varme (og
kjøling) vil produseres ved hjelp av varmepumpeteknologi, hvor man kun tilfører en brøkdel elektrisk
energi i forhold til hva man får ut av levert varme. Varmen hentes fra
kjøleprosessen og fra Oslofjorden, noe som ikke har noen negative
miljøkonsevenser.
Dette betyr
at energi fra varmepumper ansees som en meget god miljømessig løsning av et
oppvarmingsbehov.
Til
sammenligning:
18.700.000kWh
oppvarmet med fyringsolje gi et utslipp på om lag 6.000.000 kg CO2
18.700.000kWh
importert strøm fra kullkraft i Danmark gir utslipp på 18.000.000 kg CO2
SFT /
Kystverkets bygning i Fyllinga har benyttet tilsvarende sjøvannsløsning og
varmepumpe i mange år, med godt resultat hva gjelder drift og økonomiske
innsparinger. Tilsvarende løsning er også etablert på Strandparken boligområde.
Globalt er
man opptatt av reduserte utslipp av klimagasser. Det er liten uenighet om at
store klimagassutslipp fører til en global oppvarming og derav milde vintre.
Disse milde
vinterene er også årsaken til KIGE-utvalgets arbeid for kunstisbanen !
Etablering av en miljøvennlig energisentral som skaper kunstis og medfører
reduserte utslipp i Horten blir en svært riktig lokal løsning på
klimautfordringene !
Nasjonalt er man
også opptatt av å redusere innenlands bruk av elektrisitet, på grunn av
kapasitetsproblemer. Resultatet av vår el-avhengighet så man sist vinter, -
etterspørselen var større enn kapasiteten og medførte høy import og svært høye
priser.
Nasjonalt og
internasjonalt er det derfor etablert økonomiske støtteordninger for å etablere
miljøvennlige energiløsninger.
Nedenfor
følger utdrag av nasjonale og lokale målsettinger for miljø og energibruk:
Nasjonale
mål om klimagassutslipp (St.meld.
nr 8 99/00):
Kyoto: -
Klimagassutslippene i forpliktelsesperioden 2008-2012 skal ikke være mer enn 1%
høyere enn i 1990.
Nasjonale mål om energiomlegging (St.meld. nr 29 98/99):
Det skal
brukes 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye
fornybare
energikilder, varmepumper og spillvarme innen år 2010.
Klima- og
energimål for Horten kommune, Overordnet mål:
Energibehovet
skal sikres på en samfunnsøkonomisk lønnsom måte ved å
….bruke
energigivere som gir lavest mulig utslipp av klimagasser.
Resultatmål
for Horten kommune
Det skal
brukes 21mill.kWh/år mer vannbåren varme basert ny fornybar energi, varmepumper
og spillvarme innen år 2010, med utgangspunkt i 1997
7
Økonomi
Kostnader og inntekter
I det store forprosjektheftet,
offentlig fremlagt høsten 2000, finnes detaljerte kalkyler for investeringer,
driftskostnader, driftsinntekter, tilskuddsordninger, m.v.
Men dette er
etterhvert foreldede tall, - noe er
sikkert blitt dyrere mens tilskuddsmulighetene synes bedret og flere. Det største pluss ligger imidlertid i øket
verdipotensiale i produsert vannbåren energi,
(økonomisk faktor nr.1 i prosjektet) som følge av høyere energipriser og
den økende interesse for fjernvarmenett.
Disse forhold
i sum tilsier behovet for en oppjustering av alle økonomitall. Dette aktes fortrinnsvis gjort i 2007 såfremt
den etter hvert økende forståelse av prosjektets vidtrekkende betydning vinner
tilstrekkelig fram.
Av den grunn
velger vi på det nåværende stadium kun å vise til de samme nøkkeltall som
gjennom de siste årene er presentert for interessenter, politikere, og andre
myndigheter. (samme tall som fremgår
under avsnitt 3 her)
Disse tall er
basert på forprosjektets fulle utbygging, inkl. mva, fratrukket tilskuddsbeløpet
fra daværende støtteordninger. Men uten sponsormidler og effekten i mulig
direkte engasjement av privat aktør.
- Investeringsbehov kr.
25,0 mill.
- Årlige driftskostnader kr. 1,5 mill.
- Årlige driftsinntekter kr. 2,5 mill.
For
kapitalkostnader har man ennå for dårlig regnegrunnlag.
Og å
tallfeste de idrettslige, helsemessige og sosiale bruksverdier, - selve
hovedgevinsten, - er vel en helt umulig oppgave ?
Finansiering – noen synspunkter.
Varmepumpe og
nærvarmenett kan alternativt finansieres
av profesjonell aktør (fjernvarmeselskap / energiselskap) som ser
forretningsmessig gevinst i salg av varme.
Finansielle
støttemuligheter:
Tippemidler, Kulturdepartementet (2005)
Kunstis stadion for bandy og hurtigløp
Tilskudd:
1/3 inntil kr 6 000 000.
Kunstgress
stadion Tilskudd: ukjent.
Tilskudd
varmepumpe :
Enova Program varmeproduksjon (2003) Maksimalt
15 % av totale prosjektkostnader
Tilskudd
nærvarmenett:
Enova Program varmedistribusjon (2003) Maksimalt
15 % av totale prosjektkostnader
”Energifondet
Horten kommune og Skagerak Energi AS ”
Ved salget av
Borre Energi AS ble det satt av ca. kr 10 mill til et fond for energi- og
næringsformål.
Andre:
EU – støtte til fornybar energi : Maksimalt
35% av relevante prosjektkostnader.
(EU´s Concerto- program.)
8
Organisering
Eierskap og drift av ferdig
anlegg. Ideskisse.
Det er ikke
nødvendigvis gitt at kommunen skal eie og drifte det hele.
For å få en
”bærekraftig” økonomi i prosjektet, handler dette mye om produksjon av varme og
noe kulde, samt distribusjon via et nær/ -fjernvarmenett til mottagerne for
salg og generering av årlige inntekter.
Det er
eksempler fra andre steder i landet, bl.a. Trondheim, hvor et energiselskap tar
seg av de finansielt tunge og tekniske installasjonene som kjølemaskin,
varmepumpe og distribusjonsnett, og at man får lønnsomhet i prosjektet ved å
selge varme til de som er koblet på nettet.
Et
nærliggende eksempel er nyetablerte Kirkebakken Nærvarme AS, som fra vinteren
2004 leverer varme via et nærvarmenett til Borre Ungdomskole, Herredshuset
(SIV), Gannestad sykehjem mv. Her er varmen basert på bioenergi, men prinsippet
for økonomien er det samme. Kirkebakken Nærvarme AS eies av Horten kommune og
Studentsamskipnaden i fellesskap.
Det er mer
naturlig at kommunen eier og drifter kunstisbanen og kunstgressbanen, men dette
kan vurderes skilt ut i et eget driftselskap. Økonomien for selve banene må i
så fall baseres på leieinntekter ved arrangementer, reklameskilt, sponsormidler,
dugnad fra foreningene, eventuelt avgift fra videregående skole, eventuelt
inngangspenger, tilskudd fra kommunen.
Fordelingen
kan forslagsmessig se slik ut:
·
Kunstgress
/ kunstisbanen: Horten Kommune / driftselskap
·
Kjølemaskin
/ Varmepumpe: Fjernvarmeselskap / energiselskap
·
Fjernvarmenett:
Fjernvarmeselskap
/ energiselskap
9 Tegninger, tekniske
spesifikasjoner
Banestørrelse
I hovedrapporten er aktuelle
banestørrelser, mulige utbyggingsalternativer og tekniske forhold inngående
behandlet.
Flerbruksbanens plassering framgår av
situasjonsplan i kap. 3.
- Kunstisbanens areal er 12.127 m2
- Kunstgressbanens areal er 12.558
m2
Oppbygging av banen
Det forutsettes at det skal nyttes
kunstgress for å kunne utnytte området til fotball i sommer-halvåret.
Nedenforstående skisse (tegn. 1067-2) viser forslag til oppbygning av banen,
med drenering, undervarme, isolering og kjølerør i et sandlag under selv
kunstgresset.
Type kunstgress er ikke foreslått da
det er en rivende utvikling på dette felt, og valget bør foretas først når det
bestilles. Noen har dårlig erfaring med kunstgress, men dette er fra eldre
baner med hardt underlag og kort gress. Gresstypen har også betydning.
Systemskisse- tekniske anlegg.
Full utbygging
Tegningen viser oppbygningen av anlegget dersom man bygger
en varmepumpe på kuldeanlegget for å kunne utnytte dette maksimalt også for
helårsleveranser. Her er også vist tilknytning
til sjøvann, noe som muliggjør både å hente energi når kunstisbanen ikke gir
nok, og dumpe energi når kuldeanlegget produserer mer energi enn det som kan
nyttes til oppvarmingsformål.
Uttalelse fra Norges Fotballforbund
vedr. skader på fotballbane med kunstgress:
From: Myhrvold, Ole
To: tmastoe@c2i.net
Sent: Wednesday, December 10, 2003 3:30 PM
Subject: KUNSTGRESS
Viser til din telefonhenvendelse d.d.
Et moderne kunstgress for fotball har en helt annen oppbygging enn de kunstgressene vi hadde for få år siden. Faren for skader er blitt kraftig redusert, og alt tyder på at spill og trening på et moderne kunstgress gir færre skader enn tilsvarende på naturgress. * Vidar Davidsen, trener og fysioterapeut for Strømsgodets 1.div. lag sier belastningsskadene etter trening nå er helt borte, og han benytter kunstgress til de fleste treningene.
Når det gjelder ”brannsår”, er dette ikke lenger noe problem, da kunstgressfibrene er blitt mykere og fylt med gummigranulat i stedet for sand.
De kombinerte kunstis- og kunstgressbanene vi har i Oslo og Drammen, har en noe annen oppbygging, ved at det legges et lag sand øverst i konstruksjonen. Dette medfører en noe større utsatthet for skrubbsår, men rapporteres fra baneeierne å ikke være noe problem. Selv toppfotballag trener på kunstgresset på Marienlyst.
Kunstgressbanene er blitt et meget populært møtested for barn og ungdom overalt hvor de er bygget. Klubber med nye kunstgressbaner melder om en betydelig vekst i medlemstall, og en kan ved selvsyn se hvordan banene blir brukt som ”nærmiljøanlegg” til sent på kveldene.
Med vennlig hilsen
NORGES FOTBALLFORBUND
Ole Myhrvold
* Markert av
KIGE
Siden disse
synspunktene ble gitt i 2003, har utviklingen for kunstgress i ”Fotball-Norge”
bare fortsatt.